Ferdig NYB quilt!

 Ferdig med quilten. Det vil si, teppet har vært ferdig en stund, men nå kan jeg jo vise resultatet.
Og jeg er fornøyd:

Her henger det opp festet med klyper, så det ble litt buklet.
Til venstre ser man en flik av backingen som er gul.

På bildet under her har jeg lagt det på en liten sofa som koseteppe:

Og så er det noen detaljer fra selve quiltinga, det er noe skjevt og skakt her og der, men absolutt innafor, men så liker jo jeg det litt imperfekte også:

Det er quiltet med forskjellige trådfarger, grønn variegert, brunrød og lys beige variegert.

Og forskjellige former, der jeg hadde en idè om solen som lyser bak de spisse elementene, ble det flammer, og på enkelte elementer buede rader, som det under her:

I tillegg ble det rader med flying geese rundt kanten, de er bare quilta som stitch-in-the-ditch. Ytterst ble det en ganske smal lukkekant i brun flannel.
Artig prosjekt som jeg har gledet meg til i mange år, og siden flannel de siste årene har vært mest i duse lyse farger har det vært litt styr å finne bruntonene, men det ble samlet litt her og litt der over flere år til det var nok.

SYMASKIN

 Din første symaskin, eller skal du bytte, hvilken velger du?

Min første egne maskin var denne; 

Kun overtråd med kjedesting. Helt enkel liten mekanisk maskin til et lite barn, men jeg lærte handtere den og sydde lommetørklær og skjørt til dukken. Idag finnes det riktige barnemaskiner som er ganske kopi av voksen-maskiner bare i mindre skala, og som går på strøm. Min gikk på batteri som jeg gikk tom for hele tiden, ikke var det oppladbare å oppdrive heller på den tiden. I forrige århundre….

Uansett, om du tenker skaffe deg symaskin gjør du lurt i å tenke over hva den skal brukes (mest) til; små reparasjoner, legge opp klær og gardiner, tynne stoffer eller dongeri og klær? De fleste havner nok i gruppen for litt av hvert, men likevel; tenk gjennom hvor komplisert bruken blir. Elsker du dekorative sømmer, eller klarer du deg uten? Trenger du knapphull i mange varianter, eller rekker det med èn type/variant?  

Mekanisk eller elektronisk?

For hverdagsbruken kan en mekanisk maskin holde i massevis. I den grad de har spesialfunksjoner, er det som regel få, og akkurat det trenger ikke være noe minus. Færre komponenter kan gå i stykker, maskinen er lettere å vedlikeholde, og de er generelt billigere i innkjøp. De dekker det grunnleggende, som rettsom og en eller flere former for sikksakk, og har gjerne en type «automatisk» knapphull. (Knapphull kan man uansett få til om maskinen bare har sikksakk, man varierer bare bredden og tettheten på stingene, men det krever trening å få det pent til. Man kan også lage knapphull på en maskin med bare rett-søm, da flytter man stoffet fram og tilbake sidelengs for å skape sikksakk, men det krever hvertfall trening til for å få det pent.)

Elektroniske maskiner
Når det blir mer elektronikk får man tilleggsfunksjoner som for eksempel automatisk nålstopp enten oppe eller nede. Nålstopp nede er kjekt å ha når man skal endre søm-retning som i et hjørne. Automatisk nålstopp oppe, kan være greit når sømmen er ferdig og du dermed slipper dreie rattet på siden for å få nålen opp, slike  maskinen kan også ha en knapp på maskinen eller funksjon på fotpedalen du trykker på så nålen går opp eller ned før og/eller etter søm.

Elektroniske maskiner har gjerne et stort antall dekorsømmer, i tillegg til flere nyttesømmer som flere knapphullsvarianter og flere typer sikksakk å velge mellom. På enkelte kan du speile en søm, og du kan programmere inn dine egne dekorsting så det blir din personlige søm. 

Personlige er jeg ikke opptatt av hvor mange sømmer en maskin har. Jeg er mer opptatt av:
-hvor tykke og hvor tynne materialer den kan takle,
-har kneløfter (en hendel du opererer med låret for å løfte trykkfoten så hendene er frie til annet),
-valgfri nålstopp oppe/nede,
-automatisk nåltreder, 
-om den syr greie automatiske knapphull,
-hastighet, og hvilke trykkføtter og  hvilket ekstrautstyr som finnes.

De fleste maskinene i dag har friarm, noe jeg (nesten) aldri bruker, syns det kan gjøre underlaget for syprosjektet litt ustabilt så jeg liker såkalte flatbed-maskiner bedre (de som er uten friarm). Man kan også ha sybrett rundt friarmen så arbeidsflaten blir litt større, eller montere maskinen i et tilpasset bord.

Et utradisjonelt alternativ til vanlig symaskin, men mer og mer vanlig idag,  er en overlock og/eller en en egen coverlockmaskin, eller en kombinasjonsmaskin av cover og overlock. 

På overlockmaskinen kan du kaste over sårkanter/klippekanter, maskinen låser inn kanten og har kniv som tilpasser til sømbredden. Ofte trenger man kaste over klippekanten på plaggdeler, det går mye kjappere på en overlock og resultatet er penere enn om du bruker den vanlige symaskinens sikksakk.

Bilde av overlocksøm:

Denne ble litt ujevn, mest for å vise forskjellige tråder og at man skulle se kanten.
Dette er 4-tråds overlock.

Overlock-maskinen kan også sy rullefald, nyttig ved søm av tynne stoffer, f.eks opplegg av plagg i chiffon. 

På en coverstitch-maskin får du andre sømmer enn overlock deriblant enkel rettsom av kjedesting, dvs en søm som ikke består av over- og undertråd som på en vanlig symaskin men en tråd som går i løkke under tøyet og låses av neste sting. Kjedesting er hakket mer elastisk enn vanlig rettsøm med en over- og en undertråd på en vanlig symaskin. Men samtidig finnes det i dag elastisk sytråd som kan brukes på en vanlig maskin som gir en bedre mer holdbar søm. 
Coverlocken har også tvillingsøm eller evnt trippelsøm som ser ut som rettsøm oppå rettsiden, og overkast på undersiden/innsiden av plagget. Sømmene er elastiske og brukes ofte på sportstøy, badetøy, tights og T-skjorter og annet i stretchy materiale.
Enkelt sagt brukes overlock-maskinen til å sy på kanten av et prosjekt, f.eks klippekanten av noe, men coverlocksømmer ikke sys på kanten av prosjektet men inne på tøyet.

Bilde av coverlock-søm:

Typisk coverlock; kanten på en T-skjorte lagt opp- to paralelle rettsømmer på utsiden,
og kastet over på innsiden av plagget. Kjapt og greit.

En maskin med andre nyttige kvaliteter er broderimaskiner, eller en symaskin med broderimodul. Bruken av de maskinene skal jeg ikke komme inn på her, men de tilfører uten tvil en ny dimensjon i arbeidet. Man kan lage broderi med ferdige innebyggede mønstre, noe gratis programvare på nett, eller man kan kjøpe software til å moderere eksiterende mønstre eller til å lage broderi-mønstre fra scratch i tillegg. 

Generelt
Ganske så generelt sett er dyrere maskiner bedre enn rimeligere varianter, men det er veldig generelt og absolutt ingen sannhet. Og på veldig generell bases er en maskin som er tiltenkt èn oppgave bedre enn en kombinert maskin, eksempelvis vil en rettsøms-maskin kunnen oppleves som stødigere i nettopp rettsøm, enn en med mange forskjellige sømmer.
Maskinprodusentene er som ellers i teknologiens verden også her i knivskarp konkurranse, det er om å gjøre å være først ute med nytt. Enkelte inngår samarbeid med kjente tekstilkunstnere eller moteskapere for å trekke flere kjøpere, og design kan også fordyre ved at man gjør maskinen lekrere å se på men da må du betale for det også. 

Symaskinmerker
Når det kommer til merker handler det meste om tilgjengelighet og personlige preferanser. Det er lettere å ha en maskin som du kan levere inn lokalt for service, eller det oppstår feil, enn om du må sende den et annet sted.

Din første symaskin?
Er det din første symaskin du skal kjøpe kan du se om du får prøve noen for å teste ut for eksempel i butikken som selger maskiner. Eller låne hos en venn. Tenker du kjøpe brukt maskin -pass på at det leveres med bruksanvisning, og om det er mulig: se hvordan den fungerer, er undertråden grei, er den lett å tre, syr den pent eller slarker det her og der? Helst bør du teste den selv før du kjøper.

Før du kjøper: Det viktigste er at du har tenkt en tanke eller to om hva du skal bruke maskinen til, hvilke materialer du skal sy i og om f.eks knapphull er en viktig del, og hvor mye penger du vil bruke på maskin og utstyr.

Alt det blå på himmelen….

Ny forfatter på lista mi; Mélissa Da Costa. Fransk dame med sans for det skjøre litt dype i oss. Leste ‘Dagene som kommer’ for en tid tilbake, fantastisk historie om savn, sorg, og å komme seg tilbake på sporet. Den rørte meg dypt. Nå fant jeg en annen bok på vårt flotte bibliotek;

Boken handler om en som får vite han ikke har god prognose for å kunne leve veldig mye lengre. Han nekter gå inn i rollen som dødssyk. Det ender med han kjøper en bobil og legger ut på en siste reise. Historien er bare fantastisk derfra, med opp og nedturer om hverandre. Underveis på vår ferd, for leseren blir unektelig med, finner man dyp traume-takling, spørsmål om mangt, og alt man ikke har svar på også i denne boken. Språket er så mykt og beskrevet med fine, vare iakttagelser av alle opplevelsene. De mellom-menneskelige relasjonene er viktige samtidig som man må respektere at ikke alle opplever det samme i samme situasjon. Kanskje språket i boken kommer av riktig oversetter, det er noe man glemmer noen ganger, oversetterens ordvalg og setningsbygging kan påvirke leserens opplevelse.

Har ikke kommet lenger enn halvveis men sitter med en god følelse mens jeg leser meg gjennom, håper det varer boken ut 😀

Anbefales om du har sjansen.

Ps: Boken er ferdiglest: for en historie sier jeg bare. Virkelig nydelig.