Visste ikke helt hva som ventet, hadde lest noe om at det var verdt besøket, og det var det. Jeg ble helt satt ut rett og slett. Det som overrasket meg mest var antakelig den store andelen innslag av historier nordfra, jeg regnet på et eller annet vis med at historien «vår» kom til å bli like underkommunisert som den ofte blir i prosjekter i urbane strøk. Og greit nok, vi er få her nord, og vi var få den gangen.
Men her var en god vekt av historier fra både her og der, kanskje handler det noe om filmskaper Knut Erik Jensens bidrag, han er fra Finnmark og kjenner godt til den totale ødeleggelsen av samfunnet her nord og ikke minst alle ettervirkningene som fortsatt gjør seg gjeldende. Gjennom mitt lønnede arbeide har jeg kommet over historier om de som kom tilbake til vårt store fylke etter at freden brøt løs. Har kommet over mange sterke historier om familier som ikke ønsket annet enn legge de vonde årene bak seg og starte der de slapp på sett og vis. Noe som kunne være utrulig utfordrende når alt de hadde bygget opp over generasjoner var borte, og alt måtte bortimot bygges opp fra grunnen. En familie bodde under et vrak av en hvelvet båt gjennom vinteren, med småbarn, og det blir kaldt i Finnmark på vinterstid -akkurat det endret seg ikke på noen måte av krigsårene. Har sittet mang en gang og tenkt over situasjonene jeg kommer over, det er vanskelig å beskrive de prøvelsene de må ha hatt. Og det var etter krigen, de hadde alle krigsopplevelsene i friskt minne uten å dvele ved dem, og måtte i stedet se framover, men lett kan det ikke ha vært på noe vis.
Maleriene i utstillingen formidler sterke inntrykk, min opplevelse av bildene gikk også på hva kunstneren må ha kjent på under prosessen med å male det. Som kunstner må man på et vis kjenne seg selv igjen i det man skaper og samtidig klare formidle det som skal formidles.
Utsikt fra utstillingen mot Oslo:
Fra https://www.visitoslo.com:
Høyt over Oslo ved Holmenkollen står Roseslottet i gull. Utendørskunstprosjektet er dedikert til demokrati, rettssikkerhet og humanisme. Den presenterer nærmere 300 kunstverk: monumentale malerier, skulpturer og installasjoner som forteller historien om hva som skjer med et land når totalitære krefter får kontroll og underlegger innbyggerne dets tyranniske styre, hvordan samfunnet kjemper tilbake, og hvordan man kan bringe frihetsverdiene inn i fremtidige generasjoner. Lær av historien, sett nåtiden i perspektiv og se mot fremtiden.
Fem gylne konstellasjoner skinner for å symbolisere de fem årene med okkupasjon i Norge under andre verdenskrig. Historiene fra krigen brukes som bakteppe for å løfte og belyse samfunnets fundamentale prinsipper om rettssikkerhet, ytringsfrihet og humanisme – verdier som alltid må beskyttes.
Roseslottet er designet av de kjente norske kunstnerbrødrene Vebjørn og Eimund Sand. Det åpnet i 2020 og vil være åpent til og med 2025. Det ble omtalt på Time Magazines liste: «The Worlds 100 Greatest Places»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar