Applikasjoner

Jeg har vansker med å kaste noe som helst av rester etter andre prosjekter, og applikasjoner er en ypperlig måte å bruke det på. Dette bildet er satt sammen av en bakgrunn av 2,5x2,5´ firkanter av gammelt dynetrekk og andre rester, som er sydd sammen til blokker på 4 i høyden og 4 i bredden, blokkene på en rad er deretter sydd sammen med stoff som illuderer vindussprosser. Sprossene er ferdige ca 1cm eller 3/8´ brede. 

Radene er så sydd sammen med sprosse som løper over hele lengden. Jeg la på innleggsvatt og bakstykke  etter at toppen/framsiden av bildet var satt sammen, festet alt med sikkerhetsnåler så det ikke skulle forskyve seg før jeg sydde fast toppen, vattlaget og bakstykket langs sprossene. 

Så kommer den hyggelige delen med å finne dekor som kan fylle  vindu. Jeg fant noen tøyrester med fine motiver som jeg satte Steam a seam på og deretter klipte ut motivet, det er veldig lett å kutte nøyaktig når man bruker Steam a seam eller lignende. Så er det bare finne plassering tav av bakpapiret og stryke fast motivet på bakgrunnen. Det neste jeg gjør er å sy over det som er festet, dels for å holde det fast på bakgrunnen, og dels for dekoren sin del. Her kan man tilføre bildet ekstra dimensjon om man er heldig med sømmen.

Så er det lukkekanten rundt som skal på plass, og helt til slutt de to kattepusene som skaper dybde i bildet, og her får halen henge over lukkekanten som fungerer som en visuell vinduskarm. Ikke spesielt stor kunst, men såå mye kos. 😊

Her er en annen form for applikasjon. Den gule kalaen er fra et kurs fra Annette Kennedy, hun er hekta på kala-planten og det skjønner jeg godt, nydelig form og fine farger.

Her fant jeg fram bakstykke fra quilte-stashet mitt. Selve kalaen er noe ensfarget lys lys gulhvitt stoff og plantestengel med blad en lys grønn, også ensfarget. Begge ble belagt med heat´n bond før bruk, så det skulle være lettere og kutte ut formen på de enkelte delene og så kunne stryke det fast på bakgrunnen. Startet ut med bladet; tegnet opp bladet og nervene i det, tror jeg brukte blyant til de her, samme med stilken og blomsten. 

Så var det maling; brukte stoffarger som jeg blandet til forskjellige sjatteringer. Det tok en god porsjon med tid, men var veldig givende. Neste steg var montering; først bladet (siden det er bak stilken), tok av basidepapiret og strøk det fast, etterpå fikk det en runde i symaskinen; jeg sydde alle nervene og også kanten på bladet så det virkelig så ut som et blad. Neste steg var stilken på samme måte, sømmen ble lagt bare på kanten/utsiden av stilken. Til slutt selve blomsten, som var litt tidkrevende for å treffe  med fargen på sytråd og tekstur i blomsten.

Etter at bildet ble tatt har jeg satt på bakstykke med vatt som mellomlegg, og lukkekant.

 

FROSTKYSS

 

Idag så verden litt magisk ut, stille og frosthvitt på bakken. Hagen møtte meg med synet av alt det grønne med et tynt hvitt skimmer over. Fikk meg et øyeblikk til å tenke på vinter i sørlige delen av Sverige, og østlandet, med landskapet innhyllet i tåkedis. Det var nesten så jeg fornemmet eimen av gjødsel og landbruk og forventet nesten et hrrrr… fra en hest eller to borti hugget, bortsett fra at det ikke er hester eller gårdsbruk rett i nærheten her da. Uansett,  det var litt trolsk stemning. 

Så da måtte jeg jo bare ut og snuse inn luft og kjenne litt på været. Vi har et par små busker med hvit rogn, og de står fulle av bær nå. Syns de bærene er så nusselige, de blir rosa når frosten får tak på de. Så det måtte jeg jo sjekke ut, og jo, et par av dem har såvidt begynt anta rosa toner.

De vanlige røde rognebuskene/trærne? er det fint lite bær på, vi kappet av noen meter på toppen av rognerekken ifjor og det tar sikkert en tid før de kan sette bær igjen. Tidligere år har vi hatt masse med bær, mange her lager rognegele av dem, men jeg pleier la fuglene få dem. Rogna er kjempepoulær blant sidensvansen som trekker forbi her i april og oktober. Noen eksemplarer overvintrer også, men har inntrykk av at de fleste trekker. Fantastisk lyd på sidensvansen, høres ut som små sølvkuler som bobler rundt i luften, nydelig. Andre trekkfugler vi har nå er snøspurv. Den passerer her på tur til Sibir nå i oktober og kommer tilbake i april, da på tur til Svalbard (?). Jeg er ingen fugleekspert, men det er så trivelig med selskap i hagen, også til fornøyelse for naboens katt må jeg si. De som overvintrer får selvfølgelig sin andel med frø i min hage som i mange andres, og foringsplassen blir også holdt under oppsyn av naboene av det firbente og mjauende slaget. Det spretter en og annen hare også forbi på vinteren, -vi ser lite til dem på sommeren, harepusen setter pris på det fuglene slenger rundt seg med fra matfatet. Eller om stormen får tak i frøbeholderen, jeg skal ikke bare legge ansvaret på fuglene for frø-slengingen! Biprodukter av den prosessen finner man på sommeren, men solsikker har ikke så gode vilkår her, så det blir med frø som spirer, og den samme haren, eller neste generasjon spiser mer enn gjerne de unge spirene. Dessverre liker den andre typer spirer også, lille langøre, men noe lar den stå igjen til min fornøyelse. Kanskje det handler om å plante ut så mye at han eller hun ikke klarer ta alt.

Bildet er fra SNL.

Kompost

På bildet øverst kan du se drivhuset og ved siden av ligger kompostplassen. Jeg har kvern som står under tak, tre oppsamlingbinger jeg bruker gjennom sesongen og jeg simpelthen elsker kompost. Ene bingen er ren oppsamler, de to andre legger jeg kompost i etterhvert som jeg produserer. Når jeg treffer med leggingen bruker massen borti to mnd selv på mine breddegrader på å bli fin kompost til å ha i hagen. Jeg får skrive mer om det i en annen post.  Nå er vinteren i anmarsj og komposten får stå seg gjennom den før livet tar tak igjen neste år.

 

Roseslottet

Vi besøkte utstillingen Roseslottet på Frognerseteren i Oslo i sommer, min søster og meg.
Visste ikke helt hva som ventet, hadde lest noe om at det var verdt besøket, og det var det. Jeg ble helt satt ut rett og slett. Det som overrasket meg mest var antakelig den store andelen innslag av historier nordfra, jeg regnet på et eller annet vis med at historien «vår» kom til å bli like underkommunisert som den ofte blir i prosjekter i urbane strøk. Og greit nok, vi er få her nord, og vi var få den gangen. 
Men her var en god vekt av historier fra både her og der, kanskje handler det noe om filmskaper Knut Erik Jensens bidrag, han er fra Finnmark og kjenner godt til den totale ødeleggelsen av samfunnet her nord og ikke minst alle ettervirkningene som fortsatt gjør seg gjeldende. Gjennom mitt lønnede arbeide har jeg kommet over historier om de som kom tilbake til vårt store fylke etter at freden brøt løs. Har kommet over mange sterke historier om familier som ikke ønsket annet enn legge de vonde årene bak seg og starte der de slapp på sett og vis. Noe som kunne være utrulig utfordrende når alt de hadde bygget opp over generasjoner var borte, og alt måtte bortimot bygges opp fra grunnen. En familie bodde under et vrak av en hvelvet båt gjennom vinteren, med småbarn, og det blir kaldt i Finnmark på vinterstid -akkurat det endret seg ikke på noen måte av krigsårene. Har sittet mang en gang og tenkt over situasjonene jeg kommer over, det er vanskelig å beskrive de prøvelsene de må ha hatt. Og det var etter krigen, de hadde alle krigsopplevelsene i friskt minne uten å dvele ved dem, og måtte i stedet se framover, men lett kan det ikke ha vært på noe vis.

Maleriene i utstillingen formidler sterke inntrykk, min opplevelse av bildene gikk også på hva kunstneren må ha kjent på under prosessen med å male det. Som kunstner må man på et vis kjenne seg selv igjen i det man skaper og samtidig klare formidle det som skal formidles.  

Det russiske tårnet.

Hva skulle vi gjort uten russerne? 

Uten vår gode nabo i øst hadde krigen vart mye lengre og utfallet kunne vært noe annet. Hvem vet.

Alt i alt, en fin opplevelse, anbefales om du får sjansen. https://roseslottet.no/ 

Utsikt fra utstillingen mot Oslo:

Om Roseslottet

Fra  https://www.visitoslo.com:

Høyt over Oslo ved Holmenkollen står Roseslottet i gull. Utendørskunstprosjektet er dedikert til demokrati, rettssikkerhet og humanisme. Den presenterer nærmere 300 kunstverk: monumentale malerier, skulpturer og installasjoner som forteller historien om hva som skjer med et land når totalitære krefter får kontroll og underlegger innbyggerne dets tyranniske styre, hvordan samfunnet kjemper tilbake, og hvordan man kan bringe frihetsverdiene inn i fremtidige generasjoner. Lær av historien, sett nåtiden i perspektiv og se mot fremtiden.

Fem gylne konstellasjoner skinner for å symbolisere de fem årene med okkupasjon i Norge under andre verdenskrig. Historiene fra krigen brukes som bakteppe for å løfte og belyse samfunnets fundamentale prinsipper om rettssikkerhet, ytringsfrihet og humanisme – verdier som alltid må beskyttes.

Roseslottet er designet av de kjente norske kunstnerbrødrene Vebjørn og Eimund Sand. Det åpnet i 2020 og vil være åpent til og med 2025. Det ble omtalt på Time Magazines liste: «The Worlds 100 Greatest Places»