Ferdig NYB quilt!

 Ferdig med quilten. Det vil si, teppet har vært ferdig en stund, men nå kan jeg jo vise resultatet.
Og jeg er fornøyd:

Her henger det opp festet med klyper, så det ble litt buklet.
Til venstre ser man en flik av backingen som er gul.

På bildet under her har jeg lagt det på en liten sofa som koseteppe:

Og så er det noen detaljer fra selve quiltinga, det er noe skjevt og skakt her og der, men absolutt innafor, men så liker jo jeg det litt imperfekte også:

Det er quiltet med forskjellige trådfarger, grønn variegert, brunrød og lys beige variegert.

Og forskjellige former, der jeg hadde en idè om solen som lyser bak de spisse elementene, ble det flammer, og på enkelte elementer buede rader, som det under her:

I tillegg ble det rader med flying geese rundt kanten, de er bare quilta som stitch-in-the-ditch. Ytterst ble det en ganske smal lukkekant i brun flannel.
Artig prosjekt som jeg har gledet meg til i mange år, og siden flannel de siste årene har vært mest i duse lyse farger har det vært litt styr å finne bruntonene, men det ble samlet litt her og litt der over flere år til det var nok.

SYMASKIN

 Din første symaskin, eller skal du bytte, hvilken velger du?

Min første egne maskin var denne; 

Kun overtråd med kjedesting. Helt enkel liten mekanisk maskin til et lite barn, men jeg lærte handtere den og sydde lommetørklær og skjørt til dukken. Idag finnes det riktige barnemaskiner som er ganske kopi av voksen-maskiner bare i mindre skala, og som går på strøm. Min gikk på batteri som jeg gikk tom for hele tiden, ikke var det oppladbare å oppdrive heller på den tiden. I forrige århundre….

Uansett, om du tenker skaffe deg symaskin gjør du lurt i å tenke over hva den skal brukes (mest) til; små reparasjoner, legge opp klær og gardiner, tynne stoffer eller dongeri og klær? De fleste havner nok i gruppen for litt av hvert, men likevel; tenk gjennom hvor komplisert bruken blir. Elsker du dekorative sømmer, eller klarer du deg uten? Trenger du knapphull i mange varianter, eller rekker det med èn type/variant?  

Mekanisk eller elektronisk?

For hverdagsbruken kan en mekanisk maskin holde i massevis. I den grad de har spesialfunksjoner, er det som regel få, og akkurat det trenger ikke være noe minus. Færre komponenter kan gå i stykker, maskinen er lettere å vedlikeholde, og de er generelt billigere i innkjøp. De dekker det grunnleggende, som rettsom og en eller flere former for sikksakk, og har gjerne en type «automatisk» knapphull. (Knapphull kan man uansett få til om maskinen bare har sikksakk, man varierer bare bredden og tettheten på stingene, men det krever trening å få det pent til. Man kan også lage knapphull på en maskin med bare rett-søm, da flytter man stoffet fram og tilbake sidelengs for å skape sikksakk, men det krever hvertfall trening til for å få det pent.)

Elektroniske maskiner
Når det blir mer elektronikk får man tilleggsfunksjoner som for eksempel automatisk nålstopp enten oppe eller nede. Nålstopp nede er kjekt å ha når man skal endre søm-retning som i et hjørne. Automatisk nålstopp oppe, kan være greit når sømmen er ferdig og du dermed slipper dreie rattet på siden for å få nålen opp, slike  maskinen kan også ha en knapp på maskinen eller funksjon på fotpedalen du trykker på så nålen går opp eller ned før og/eller etter søm.

Elektroniske maskiner har gjerne et stort antall dekorsømmer, i tillegg til flere nyttesømmer som flere knapphullsvarianter og flere typer sikksakk å velge mellom. På enkelte kan du speile en søm, og du kan programmere inn dine egne dekorsting så det blir din personlige søm. 

Personlige er jeg ikke opptatt av hvor mange sømmer en maskin har. Jeg er mer opptatt av:
-hvor tykke og hvor tynne materialer den kan takle,
-har kneløfter (en hendel du opererer med låret for å løfte trykkfoten så hendene er frie til annet),
-valgfri nålstopp oppe/nede,
-automatisk nåltreder, 
-om den syr greie automatiske knapphull,
-hastighet, og hvilke trykkføtter og  hvilket ekstrautstyr som finnes.

De fleste maskinene i dag har friarm, noe jeg (nesten) aldri bruker, syns det kan gjøre underlaget for syprosjektet litt ustabilt så jeg liker såkalte flatbed-maskiner bedre (de som er uten friarm). Man kan også ha sybrett rundt friarmen så arbeidsflaten blir litt større, eller montere maskinen i et tilpasset bord.

Et utradisjonelt alternativ til vanlig symaskin, men mer og mer vanlig idag,  er en overlock og/eller en en egen coverlockmaskin, eller en kombinasjonsmaskin av cover og overlock. 

På overlockmaskinen kan du kaste over sårkanter/klippekanter, maskinen låser inn kanten og har kniv som tilpasser til sømbredden. Ofte trenger man kaste over klippekanten på plaggdeler, det går mye kjappere på en overlock og resultatet er penere enn om du bruker den vanlige symaskinens sikksakk.

Bilde av overlocksøm:

Denne ble litt ujevn, mest for å vise forskjellige tråder og at man skulle se kanten.
Dette er 4-tråds overlock.

Overlock-maskinen kan også sy rullefald, nyttig ved søm av tynne stoffer, f.eks opplegg av plagg i chiffon. 

På en coverstitch-maskin får du andre sømmer enn overlock deriblant enkel rettsom av kjedesting, dvs en søm som ikke består av over- og undertråd som på en vanlig symaskin men en tråd som går i løkke under tøyet og låses av neste sting. Kjedesting er hakket mer elastisk enn vanlig rettsøm med en over- og en undertråd på en vanlig symaskin. Men samtidig finnes det i dag elastisk sytråd som kan brukes på en vanlig maskin som gir en bedre mer holdbar søm. 
Coverlocken har også tvillingsøm eller evnt trippelsøm som ser ut som rettsøm oppå rettsiden, og overkast på undersiden/innsiden av plagget. Sømmene er elastiske og brukes ofte på sportstøy, badetøy, tights og T-skjorter og annet i stretchy materiale.
Enkelt sagt brukes overlock-maskinen til å sy på kanten av et prosjekt, f.eks klippekanten av noe, men coverlocksømmer ikke sys på kanten av prosjektet men inne på tøyet.

Bilde av coverlock-søm:

Typisk coverlock; kanten på en T-skjorte lagt opp- to paralelle rettsømmer på utsiden,
og kastet over på innsiden av plagget. Kjapt og greit.

En maskin med andre nyttige kvaliteter er broderimaskiner, eller en symaskin med broderimodul. Bruken av de maskinene skal jeg ikke komme inn på her, men de tilfører uten tvil en ny dimensjon i arbeidet. Man kan lage broderi med ferdige innebyggede mønstre, noe gratis programvare på nett, eller man kan kjøpe software til å moderere eksiterende mønstre eller til å lage broderi-mønstre fra scratch i tillegg. 

Generelt
Ganske så generelt sett er dyrere maskiner bedre enn rimeligere varianter, men det er veldig generelt og absolutt ingen sannhet. Og på veldig generell bases er en maskin som er tiltenkt èn oppgave bedre enn en kombinert maskin, eksempelvis vil en rettsøms-maskin kunnen oppleves som stødigere i nettopp rettsøm, enn en med mange forskjellige sømmer.
Maskinprodusentene er som ellers i teknologiens verden også her i knivskarp konkurranse, det er om å gjøre å være først ute med nytt. Enkelte inngår samarbeid med kjente tekstilkunstnere eller moteskapere for å trekke flere kjøpere, og design kan også fordyre ved at man gjør maskinen lekrere å se på men da må du betale for det også. 

Symaskinmerker
Når det kommer til merker handler det meste om tilgjengelighet og personlige preferanser. Det er lettere å ha en maskin som du kan levere inn lokalt for service, eller det oppstår feil, enn om du må sende den et annet sted.

Din første symaskin?
Er det din første symaskin du skal kjøpe kan du se om du får prøve noen for å teste ut for eksempel i butikken som selger maskiner. Eller låne hos en venn. Tenker du kjøpe brukt maskin -pass på at det leveres med bruksanvisning, og om det er mulig: se hvordan den fungerer, er undertråden grei, er den lett å tre, syr den pent eller slarker det her og der? Helst bør du teste den selv før du kjøper.

Før du kjøper: Det viktigste er at du har tenkt en tanke eller to om hva du skal bruke maskinen til, hvilke materialer du skal sy i og om f.eks knapphull er en viktig del, og hvor mye penger du vil bruke på maskin og utstyr.

Alt det blå på himmelen….

Ny forfatter på lista mi; Mélissa Da Costa. Fransk dame med sans for det skjøre litt dype i oss. Leste ‘Dagene som kommer’ for en tid tilbake, fantastisk historie om savn, sorg, og å komme seg tilbake på sporet. Den rørte meg dypt. Nå fant jeg en annen bok på vårt flotte bibliotek;

Boken handler om en som får vite han ikke har god prognose for å kunne leve veldig mye lengre. Han nekter gå inn i rollen som dødssyk. Det ender med han kjøper en bobil og legger ut på en siste reise. Historien er bare fantastisk derfra, med opp og nedturer om hverandre. Underveis på vår ferd, for leseren blir unektelig med, finner man dyp traume-takling, spørsmål om mangt, og alt man ikke har svar på også i denne boken. Språket er så mykt og beskrevet med fine, vare iakttagelser av alle opplevelsene. De mellom-menneskelige relasjonene er viktige samtidig som man må respektere at ikke alle opplever det samme i samme situasjon. Kanskje språket i boken kommer av riktig oversetter, det er noe man glemmer noen ganger, oversetterens ordvalg og setningsbygging kan påvirke leserens opplevelse.

Har ikke kommet lenger enn halvveis men sitter med en god følelse mens jeg leser meg gjennom, håper det varer boken ut 😀

Anbefales om du har sjansen.

Ps: Boken er ferdiglest: for en historie sier jeg bare. Virkelig nydelig. 

Kveldskos

Nammis! Nybakt bananbrød med sjokkis direkte fra 9na, yummi så godt!! 

Viktig med overmodne bananer skjønte jeg, valnøtter og mørk sjokolade. og suverent godt etter en lang dag i fjæra. Måtte ut og lukte på været, kjenne sjøsprøyten og sol og vårlige lukter. Og man kan gå på oppdagelsesferd mellom stein og tarelegger, skjell og hva som nå ligger der. Dessverre også masse marint søppel, som må ryddes vekk etter vinterens stormer. Men likevel, mange lyspunkter, blant andre den her figuren:

Koselig når sånne artige småtasser viser seg fram. Smilemunnen måtte jeg bare risse inn ikke sant, og sjøen har nok allerede vasket over og tørket gliset vekk så ingen kriminell skade skjedd. 

Siden sist har jeg klart sy sammen toppen på NYB-quilten, beklager litt mørke bilder:

Så er det planlegging av selve quiltingen. Jeg kom over en teknikk jeg tenkte jeg må prøve ut; legge blank plast over selve quilten, tegne på plasten med forslag til hvordan man skal quilte, vurdere hvordan det blir og eventuelt tørke vekk og prøve noe annet. Har prøvd ta bilde av det her:

Så får vi se da, om jeg klarer holde meg til det jeg tenkte ut av mønstre 😄

New York Beuty quilt

 Dette er noe jeg har drømt lenge om å få laget, om man ikke kan kalle det for en ekte NYB-quilt så noe i nærheten? Paperpiecing er moro og gir et ganske nøyaktig resultat om man er nøye nok i prosessen. Mønsteret har jeg hatt i årevis, og dessverre vet jeg ikke hvor det kom fra, det er trykket noen tyske kommentarer på så jeg har en tanke om at det har vært i et tysk quilteblad fra langt tilbake. Skulle gjerne gitt kreditt til riktig opphav for mønsteret. 

Så har jeg samlet flannell i gult brunt og rødt over tid, noe er kjøpt via Finn, fint å kjøpe stoff andre ikke ser nytten i, eller kjøpe brukte tekstiler. Så jeg fant fram samlingen min og prøvde se de mot hverandre og hva passer med hva og hvor;

Det aller aller meste jeg syr i er gjenbruksmaterialer, men helt fanatisk er jeg ikke og har kjøpt inn 1 yard med grønt som kanskje kan implementeres, brunt er tydeligvis ikke på moten. :) 

Hadde opprinnelig tenkt sy noe med en slags stjerneblokk, men nå endte jeg opp med NYB-blokk i stedet.

Disse er ganske store, 16x16inches (8x8 blokker) og dermed egentlig kjappe å sette sammen når man først har sydd alle delene. For den første blokken valgte jeg den enkleste av dem, der man har 1/4 av en kjerne, som omkranses av «enkle tagger» og øverst det som blir å framstå som bakgrunn;

Var litt plundrete å sy kurven, men starter man med å feste stykkene på midten og deretter holde seg kant i kant (som betinger at sømsmonnet er like bredt hele veien). Jeg velger å feste med nåler så går det egentlig greit. Jeg la de enkle taggene under og senterbiten/kjernen oppå og sydde så sammen. Og neste steg den brune bakgrunnen under og "enkle tagger"-biten oppå, markere midten på begge, feste med nåler og sy. Fire sånne blokker blir satt sammen til 1 stor blokk og hos meg blir det 3 i bredden, så jeg laget 12 slike firkanter/blokker. 

På neste rad har jeg blokk nr to som er litt mer avansert, her det en kjerne, deretter et band før en rad med enkle tagger som er mye spissere enn i første blokken:

For å sy sammen kjernen med beltet rundt klippet jeg et bitte lite snipp på midten av kjerne i ytterkant og på midten av beltet i innersvingen:

Og sammensyingen følger samme prinsippet med å legge kjernen oppå og neste del under. Samme med delen med de spisse taggene, og til slutt den ytterste delen av blokken.

Nå har jeg 12 av denne blokken og skal videre med neste rad, så det blir neste kapittel.

Belter

En dag fant jeg ut jeg hadde endel beltespenner liggende i sy-stashet mitt, og hva gjør man med det? Jo man syr belter. Så det er det som foregår for tiden. Så jeg fant fram tøy til front og noe annet til baksiden og mellomlegg til å stive opp beltet med. 

Tenkte bruke et stykke med brent ut-chenille og legge noe med farger under det, avstive med vliseline og sy sammen til nytt tøy før jeg skar til fronten. For bakstykket falt valget på turkis sateng, det glir godt når man skal ha det på plass i beltehempene på plagget man skal bruke det på.

Her har jeg sydd opp frontsiden på beltet ferdig, lagt på bakstykket og skal skjære det til riktig størrelse. Har også laget omfang til å ligge rett bak spenna, den skal sys fast, og en ekstra som blir løs / kan skyves fram og tilbake der man måtte ønske ha den -og som fester enden på beltet når man bruker det.

Etter sammensying har jeg vendt beltet, sydd stikninger, satt på beltespenne og o-ringer til beltehull

Det ble et lite utvalg belter til slutt:

Dette syns jeg selv ble veldig ok som et smalt belte:

Og til slutt noen armband, enkle og moro å lage:

Bøker

 Hva gjør man uten bøker? Bøker MÅ være sunt for oss, kan ikke tenke meg noe annet. Det er faktisk forsket på det også, i 2016 kom noen fram til at barn fra hjem med bøker har større sjanse til å gjøre det bra/bedre senere i livet. 

I høst var jeg på et hotell og glemte igjen min gode bibliotekbok, det verste med det var at jeg aldri fant ut hva som skjedde med mine bekjentskaper fra historien… !! har tenkt mye på det. Riktig så spennende historie av Lucy Clarke : Du elsket alltid havet. Så spennende at jeg måtte søke den opp og gjett! Jeg fant den i en brukthandel, o´lykke! Gleder meg til å finne ut hva som egentlig skjedde. Da jeg forlot historien som handlet om to søstre der den ene døde og etterlot seg en dagbok, hvorpå søster nr to ville foreta samme reise som søster nr en, hadde søster nr to kommet et godt stykke på vei og man begynner ane noen ugler i mosen i det fjerne. Spennende skrevet og med godt språk.

Siden jeg ikke har Netflix og «alle» snakker om serien om familien Bridgerton satte jeg meg fore å lese om dem og har nå pløyd gjennom alle de bøkene i stedet. Av Julia Quinn. Dårlige klisne saker egentlig, men interessante historier også. Ikke så mye mer å si om det. Er imponert at jeg faktisk klarte gjennomføre det. Og mange timers mentale charterturer. Ai ai.

Det går litt i bølger det som fenger, det er nå helt klart. Så nå er det tildels litt romantikk det går på. Og jeg elsker biblioteket! Nå har Jenny Colgans «Den lille bokhandelen på hjørnet» fulgt med hjem som koselektyre. Trur det som fenger er hovedpersonens trang til å flytte ut av storby, og langt utpå bygdelandet, noe som går igjen i flere av hennes bøker. Tror jeg trekker paraleller med mitt eget bosted så det blir litt kjent og nært.

Og så MÅ jeg lese mer av Lucy Clarke! Spennende historier. En annen forfatter jeg fant var Katy Collins som skriver romaner om å reise. Så jeg har lånt Destinasjon Chile, hennes bøker har alle tittelen Destinasjon..og så landet ho skriver om. Gleder meg til jeg kommer dit. Men foreløpig handler det om den lille bokhandelen på hjørnet. God lesning!

Interessant lesing: https://www.forskning.no/okonomi-skole-og-utdanning-samfunnsokonomi/barn-med-boker-hjemme-tjente-mer-som-voksne/413672 

Ditt eget uttrykk på tøy

 Har du noen gang prøvd farge tøy, enten ferdig plagg eller metervare før du bruker.det til noe? Jeg har vokst opp i en tid der man gjerne farget klærne sine for å få «riktig» farge. Eller en misfarging skulle skjules. Vår mor pleide lage filleryer og selv de lot seg farge med en liten boks Dyson og rikelige mengder salt. Det meste i filleryene eller mattene som vi kalte det for, var laget av bomull som tok fargen bra mens den delen av mattefillene som var av polyester eller lignende beholdt sitt kjemisk tildelte fargeuttrykk.

Øko-farging og sirkulær økonomi: 

Så en dag kom jeg over eco-colouring, vet ikke om det finnes noe norsk opplest og vedtatt uttrykk men kanskje øko-farging av tekstiler kan være greit. I tidligere tider brukte man planter og ting man fant ute til å farge med, den kunnskapen så vi ikke så mye til i etterkrigs-europa der alt man kunne kjøpe og bruke penger på var også den «riktige» veien å gå, det viste at du hang med og gjorde ting rett. 

Det moderne mennesket ville ikke vite «de avlegse greiene der», så færre fikk lære teknikkene, kunnskapen var ikke forsvunnet eller utdødd men ble heller spredd i mindre omfang nå og helt borte ble den heldigvis aldri. Nå har det blitt mer populært å se til de gamle metodene igjen fordi de er (eller kan være) snillere mot miljø, og gjør du det i dag så henger du med og gjør ting riktig. 

Pendelen svinger. Men jeg støtter den siste her, det er det eneste riktige i et sirkulær økonomi tankesett spør du meg. Andre er nok ikke enige men mener kanskje man fortsatt kan bruke de kjemiske løsningene bare man finner en måte å gjøre det mulig få dem inn i et fornybart kretsløp.

Øko-farging:

Det finnes flere metoder, en går ut på å plukke vekster, legge dem i mønster på f.eks ullstoff, rulle stramt sammen og koke rullen/ utsette den for opp mot 100 graderf C over en viss tid.

Resultatet etter mine forsøk med akrylmaling og ubleket bomulsstoff:

Syns det ble fint jeg. Selve stoffet blir fargen du maler med, og der tøyet har blitt dekket til forblir fargen det var før man malte det;

Dette trenger du:

Stort bord/arbeidsflate som dekkes med plast, voksduk eller noe annet som tåler fukt. Bordet må være satt der det er tilgang på godt lys som skal treffe hele overflaten , lyssstoffrør/led-lys eller om bordet står så sollyset kan tørke hele stasen. Sollys er den mest effektive kilden, men om det er overskyet får du bedre effekt v kunstig lys.

Bomusllstøy (sikkert kan andre typer naturmaterialer også kan brukes, har ikke testet det.) 

Maling: stoff-farger/maling til tøy, eller vanlig akrylmaling som du tilsetter glyserol for å få malingen til å sitte på tøyet og ikke skalle av i flak. Jeg velger det siste her, rimeligere og jeg har masse akrylmaling i hylla. 

Dekk til bordet med litt tykk plast, vanlige søplesekker på rull funker helt fint. Legg tøyet utover og mal det som du ønsker , ensfarget eller med sjatteringer eller lag striper av flere farger. Før dette tørker legger du ut blader fra hagen, lekefigurer, lego, tilklippede plaststykker (om du bruker plast må de være av en viss tykkelse, lyset skal ikke trenge gjennom), eller annet som kan lage fine mønstre. La dette tørke under lys, Jeg lar mitt stå under takbelysning som står på over natten så tøyet tørker helt, også det som er dekket til.

Så når alt er tørt kommer den spennende oppdagelsesferden det er å sjekke hvordan resultatet blir.

Lykke til. 

Heklede hjerter

 En liten stund lykke i en kopp…mmm… Varm te på morgenen, eller varm kakaeo etter en kjølig dagsøkt ute. Utrolig hva en stund med ro og varm drikke gjør for sjelen.

Og trenger du fikle med noe når du nytter koppen? Hekle hjertebrikke til å legge under;

Bomullsgarn og heklenål som passer til, sånn ca 2.5-3 er ok. Det blir litt forskjellige størrelser ut fra nål og garn.

Start med 5 luftmasker som settes sammen til en ring med en kjedemaske.                                               2.rad; Hekle 8 fastmasker rundt ringen.                                                                                                         3.rad: Nå går du over til å hekle staver; 1stav i første fm på forrige rad, 5 staver i neste fm, (blir ene runde halvdel av hjertet) 1 stav i hver av de neste 4fm, 3fm i neste (som blir spissen på hjertet), 1 stav i hver av de 4 neste fm, 5 staver i neste fm (blir den andre runde halvdelen på hjertet) og 1 stav i neste fm til slutt.                                                                        4.rad: 1 fm i hver av de to første stavene på forrige rad, 5 staver i neste m (tredje stav på forrige rad), 3 staver i den neste staven, 1 stav i hver av de neste 7 stavene, 6 staver i neste (spissen), 1 stav i hver av de neste 7 stavene, 3 staver i neste stav, 5 staver i neste m ( 3.siste stav på forrige rad) 1 fm i hver av de to siste stavene på forrige rad.                                                                                                                                  5. rad : 1fm i fm på forrige rad, 1 stav i hver av de neste 6 m på forrige rad, 5 staver i neste m, 2 staver i hver av de neste 4 m på forrige rad, 1 stav i neste, 1 halvstav i hver av de neste 5 m, 1 fm i hver av de neste 5 m, 3 fm i neste (spissen) 1 fm i de neste 5, 1 halvstav i hver av de neste 5 m, 1 stav i neste, 2 staver i hver av de neste 4, 5 staver i neste m, 1 stav i hver av de neste 6 m, slutt med en fm i siste m.

Siste rad; hekle en rad krepsemasker i hver av maskene på forrige omgang. Avslutt med en kjedemaske gjennom første maske forrige rad. 

Ha en hjertelig fin dag!

Barnebarnhansker

 

Hansker i restegarn, strikket av 1 tråd tynn alpakka og en tråd silk mohair. Str 2-3år ca.

Ca 26m og 32 rader på pinner 2,5 = 10x10cm 

Legg opp 40 masker på p 2,5. strikk vrangbord 2 rett og  2 vrang i 6 cm.
Neste pinne strikkes rett, fell to masker på omgangen = 38m. Strikk 1 cm (3-4omganger) ca før du skal øke til tommel. 

Neste pinne : strikk 1 maske rett, øk 1 maske (lag en «snurr» på pinnen som blir ny maske når du strikkker neste pinne) , strikk 1 maske rett og øk en maske til = totalt økt 2 masker, strikk resten av omgangen som normalt.  Strikk neste pinne rett, der begge «snurrene» strikkes som rettmaske. 

Neste pinne ; strikk 1 maske rett, øk 1 maske, strikk 3 masker rett, øk 1 maske, strikk resten av omgangen rett. Neste pinne strikkes rett, der de 2 «snurrene» strikkes som rettmasker.

Neste pinne; strikk 1 maske rett, øk 1 maske, strikk de 5 neste maskene rett, øk 1 maske, strikk resten av omgangen rett. Neste omgang strikkes rett, der økningene strikkkes inn som rettmasker. 

Du har nå 7 masker til tommel, + masken før og masken etter økningene= 9 masker . Sett de 9 maskene på en tråd, legg opp 5 nye masker (5 »snurrer») istedet for de 9 du satte på tråd, og strikk nå resten av omgangen rett. 

Du har nå 40 masker på pinnene =10 masker på hver pinne. (og i tillegg 9 masker på tråd).

Strikk 2 cm, før du starter på fingrene. 

Først strikkes lillefinger, deretter ringfinger, langfinger og til slutt pekefinger.

Lillefinger; Strikk 16 masker rett, og sett maskene på en tråd, strikk de neste 8 maskene og øk 4 masker, mellom lillefinger og ringfinger , disse 12 maskene blir lillefingeren.
Sett resten av maskene på omgangen over på en tråd. Strikk lillefingeren 3,5-4cm/ 13-14omganger, på neste omgang felles sammen to og to masker = 6 masker igjen på pinnene, og til slutt klipper du av tråden og trekker den gjennom maskene.

Ringfinger: Hent 5 masker fra tråden, legg opp 2 masker mellom lillefinger og ringfinger, hent 5 masker fra den andre tråden og legg opp 3 masker mot langfingeren = 15 masker på pinnene. Strik rundt 17-18 omganger / 4,5 cm, fell to og to masker, klipp tråden og trekk gjennom de 8 maskene som står igjen.

Langfinger: Hent 5 masker fra tråden, legg opp 3 masker mellom ringfinger og langfinger, hent 5 masker fra den andre tråden og legg opp 3 masker mot pekefingeren = 16 masker på pinnene. Strikk rundt 18 omganger, 5,5cm, fell to og to masker, klipp tråden og trekke den gjennom de 8 maskene som står igjen.

Pekefinger: Hent de siste 6 maskene fra tråden, legg opp 3 masker mot langfinger, hent 6 masker fra den andre tråden = 15 masker på pinnene.Strikk 17-18 omg/ 5-5,5 cm, fell/strikk to og to masker sammen, klipp tråden og trekk gjennom de 8 maskene som er igjen.

Tommel: Plukk opp de 9 maskene som ble satt på tråd, mask opp 5 masker inni handen (plukk opp i de maskene som ble økt da du satte de 9 på tråd og skulle strikke videre.) = 14 masker. Strikk tommel i 4 cm, fell på samme måte som med de andre fingrene. 

Lag en til som er lik -bare motsatt; tommel blir på de siste maskene på omgangen istedet for i starten av omgangen.

Lillefinger ; strikk 4 masker, sett de neste 32 masker på en tråd, legg opp 4 masker som blir i mellomrommet mellom oppå og inni handen, og de siste 4 maskene på omgangen= 12m til lillefinger.

Ringfinger; ved lillefingeren : hent 5 m fra tråden, legg opp 3 m og hent 5 m fra tråden på motsatt side, legg opp 3 m og strikk disse 16 m rundt på samme måte som første hansken,

Langfinger; samme som første hanske

Pekefinger: hent de siste 12 maskene fra tråden, legg opp 3 m mot ringfinger, og strikk som forrige.

Tommelen strikkes likt som forrige.

Fest trådene, evnt sy igjen åpninger som har blitt mellom fingrene og volia: hansker produsert!

Tips; lurt å prøve på handen som skal ha den i forhold til lengde.

Applikasjoner

Jeg har vansker med å kaste noe som helst av rester etter andre prosjekter, og applikasjoner er en ypperlig måte å bruke det på. Dette bildet er satt sammen av en bakgrunn av 2,5x2,5´ firkanter av gammelt dynetrekk og andre rester, som er sydd sammen til blokker på 4 i høyden og 4 i bredden, blokkene på en rad er deretter sydd sammen med stoff som illuderer vindussprosser. Sprossene er ferdige ca 1cm eller 3/8´ brede. 

Radene er så sydd sammen med sprosse som løper over hele lengden. Jeg la på innleggsvatt og bakstykke  etter at toppen/framsiden av bildet var satt sammen, festet alt med sikkerhetsnåler så det ikke skulle forskyve seg før jeg sydde fast toppen, vattlaget og bakstykket langs sprossene. 

Så kommer den hyggelige delen med å finne dekor som kan fylle  vindu. Jeg fant noen tøyrester med fine motiver som jeg satte Steam a seam på og deretter klipte ut motivet, det er veldig lett å kutte nøyaktig når man bruker Steam a seam eller lignende. Så er det bare finne plassering tav av bakpapiret og stryke fast motivet på bakgrunnen. Det neste jeg gjør er å sy over det som er festet, dels for å holde det fast på bakgrunnen, og dels for dekoren sin del. Her kan man tilføre bildet ekstra dimensjon om man er heldig med sømmen.

Så er det lukkekanten rundt som skal på plass, og helt til slutt de to kattepusene som skaper dybde i bildet, og her får halen henge over lukkekanten som fungerer som en visuell vinduskarm. Ikke spesielt stor kunst, men såå mye kos. 😊

Her er en annen form for applikasjon. Den gule kalaen er fra et kurs fra Annette Kennedy, hun er hekta på kala-planten og det skjønner jeg godt, nydelig form og fine farger.

Her fant jeg fram bakstykke fra quilte-stashet mitt. Selve kalaen er noe ensfarget lys lys gulhvitt stoff og plantestengel med blad en lys grønn, også ensfarget. Begge ble belagt med heat´n bond før bruk, så det skulle være lettere og kutte ut formen på de enkelte delene og så kunne stryke det fast på bakgrunnen. Startet ut med bladet; tegnet opp bladet og nervene i det, tror jeg brukte blyant til de her, samme med stilken og blomsten. 

Så var det maling; brukte stoffarger som jeg blandet til forskjellige sjatteringer. Det tok en god porsjon med tid, men var veldig givende. Neste steg var montering; først bladet (siden det er bak stilken), tok av basidepapiret og strøk det fast, etterpå fikk det en runde i symaskinen; jeg sydde alle nervene og også kanten på bladet så det virkelig så ut som et blad. Neste steg var stilken på samme måte, sømmen ble lagt bare på kanten/utsiden av stilken. Til slutt selve blomsten, som var litt tidkrevende for å treffe  med fargen på sytråd og tekstur i blomsten.

Etter at bildet ble tatt har jeg satt på bakstykke med vatt som mellomlegg, og lukkekant.